Når man er trist.

Flowers

 

Lag en avtale du kan se frem til. Om det er en reise eller bare et kafébesøk, kan det være godt å ha noe planlagt.

Gå en tur. En tur ut blandt folk og natur pleier å hjelpe på  humøret. Prøv å få fokuset ut av ditt eget hode, til å kun observere hva som skjer rundt deg. Lytt til alle lyder, kjenn på den friske luften eller hør på en god podcast eller musikk.

Spis favorittmaten din. Både prosessen med å lage den og spise det etterpå kan gi mye glede. Det gjør hvertfall meg glad. I tilegg hvis maten er sunn og næringsrik, føles det også ekstra godt etterpå

Møt noen du er glad i. Å le, dele følelser med andre er bevist at skal være positivt på humøret.

Lag en kopp med chai-te. Bare enkle gleder som det å lage seg en god kopp med chai kan hjelpe.

Skriv. Få ut tankene dine på et blankt ark. Hvis du har mye kaos i hodet, kan dette hjelpe deg å rydde litt opp.

 

Paula

Om kroppsbildet

b&w

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du vet de dagene du ser deg selv i speilet og hater det du ser? Når du bare tenker på alle skavankene på kroppen din. Når det ikke handler om din egen, men alle andres bedømmelse.

La oss snakke litt om de dagene.

Kroppsbildet vårt blir påvirket av så mye. Kanskje spesielt media. Der reflekteres en spesiel norm for hvordan kroppen skal være.  Bare man oppnår dette idealet – da vil alt bli bra. Men løsningen er ikke så enkel. Ofte vil kroppen forandre seg, men hodet og psyken forbli den samme. Det har jeg selv erfart. Alt jeg leste om å trene, spise sunt, gå på detox og smile seg lykkeligere . Dette skulle gjøre meg til den beste utgaven av meg seg. Jeg skulle perfeksjoneres. Hjalp det? Vel, tror ikke det. For å være ærlig kjenner jeg fortsatt den dag i dag på dette presset –  når jeg ser meg selv i speilet, når jeg merker at buksene er blitt litt strammere, når jeg spiser sjokolade, når jeg ser på andre og misunner det de får til.

Men når skal det bli lov til å være fornøyd med det som er normalt?

Hver dag, spesielt når jeg er nedfor, må jeg jobbe med den negative stem men i hodet.  Det er så fucka. At man er sunn og frisk, men likevel har slike tanker om seg selv. Jeg kunne ønske jeg hadde kontroll på mitt eget selvbilde, men hva kan man egentlig  gjøre?  Jeg tror man må jobbe bevisst mot disse kravene. Jeg har skrevet ned noen punkt. Kanskje de kan hjelpe deg også?

Slutt å sammenligne deg selv med andre. Er det noe man gjør for ofte er det å sammenligne seg selv med andre. Men hør her, det gjør deg ofte bare mer misfornøyd. Det er alt for lett å bli bevisst på de tingene vi ikke får til, der man ikke strekker til eller ting som er feil. Prøv å snu disse tankene rundt!

Gode vennskap. Identiten din skapes av deg selv og de som er rundt deg.  Derfor er det å ha meningfulle og kontruktive vennskap er veldig viktig. Kanskje det er spesielt for jenter, det at man sammenligner seg selv med andre. Derfor burde man lete etter de vennskapene som er 100% bygget på ærlighet og som kun får deg til føle deg bra.

Ha et sunt forhold til sosiale medier.  Modeller, trente kroppen, vakre hjem og perfekte måltider. Disse bildene setter seg som regel i underbevisstheten. Prøv å vær streng med deg selv, foreksempel legge vekk mobilen i noen timer. Minn deg på at det ofte sjuler seg mye bak de perfekte fasadene. En idé hvis du har skikkelig dårlig selvtillit, er å foreksempel ta en ukes detox fra instagram. Dette er noe jeg vil bli mye flinkere til.

Vær snill med kroppen sin både mentalt og fysisk. Et stikkord jeg vil komme med her er takknemlighet. Nemlig det å sette pris på den kroppen du har fått og hva den kan utøve. Det fins ingen fasit på hvordan den skal være, perfekt er ingenting.

Ha gode rutiner for å unngå stress/angst. For å ha god selvtillit kreves det også å ha god selvfølelse. Det handler om at hode og kropp er i takt, og at du kjenner dine egne begrensninger og sårbarheter. Lag en liste der du skriver ned ting eller øvelser som hjelper for å stresse ned. Noe jeg prøver å gjøre er yoga eller pilates, skrive dagboksnotater, strikke, drikke en god kopp urtete, ta en lang dusj eller gå tur. Jeg tror også det å være i fysisk aktivet er viktig. Da får du kjenne på kroppen, hva den kan mestre og hva den trenger.

Paula

Lagre

Påminnelser

Jeg har lett for å miste perspektiver på ting, når jeg er low. For eksempel små bagateller, som vokser i dimensjoner. Nattesøvn ødlagt av unødvendige katastrofetanker.  Hver og en har vel sin egen erfaring. Men som regel er det mye som går igjen. Foreksempel skyldspørsmål og skam. Derfor har jeg skrevet disse påminnelsene til meg selv og andre som er deprimerte .

Å spørre om hjelp er vanskelig, men verdt det. Kanskje noe av det som sitter lengst inne når man sliter er å spørre om hjelp. Er jeg en byrde? Er jeg svak? Vil jeg bli avvist? Utsette eller fortrenge egne problemer gjør ofte bare vondt verre. Oppsøk venner, familie eller profesjonelle. `Å dele med andre, vil gjøre byrden lettere

Det er ikke din feil. Tanker som  at det er noe galt med meg som person eller at man man kunne gjort ting annerledes er vanlig. Da skal du vite at en depresjon rammer helt tilfeldig (på lik linje som somatisk sykdom) og som ikke er et resultat av din karakter eller viljestyrke.

dusk

Hold fast ved ting som tidligere har gitt deg glede. Din beste medisin kan faktisk være å gjøre det motsatte av det depresjonen forteller deg.

Gi deg selv tiden til å blir frisk. Tid er viktig ved en depresjon. Få folk rundt deg til å hjelpe deg med forpliktelser, så du har minst mulig stress. Ikke tenk på at livet renner fra deg. Du har god tid til å ta ting igjen senere. Og hvis det skal komme noe positivt ut av en depresjon, er at du står igjen med en ny innsikt om deg selv og dine egne begrensinger.

Paula

 

Lagre

Om vinteren

Jeg hadde bestemt meg for å blogge mye denne høsten. Det ble kanskje ikke helt sånn. For å være ærlig har hele november/desember vært kaotiske månder.. Når jeg flyttet til Oslo i sommer, var tanken på å skulle bli deprimert igjen veldig fjern. Livet var veldig bra. Plutselig endret alt seg, og igjen stod jeg i en situasjon der  det meste ved livet føltes veldig meningsløst og vanskelig. Fra dag til dag, uke til uke, gikk jeg bare nedover og nedover i en ond sirkel. De dagligdagse aktivitetene bare falt fra. Som å stå opp om morgenen, lage mat, gå på skolen, snakke med venner og famile. Nok en gang var jeg fanget i en depresjon.

Jeg har et filter når det kommer til å skrive om mine egne psykiske problemer. Det jeg kanskje er mest redd for er å skrive på en måte som romatiserer lidelse. Det å gi en mystsisk og spennende dimensjon til noe så smertefullt føles veldig feil. På samme tid er jeg for full åpenhet – men, det må fremstilles på en riktig måte. Det er kanskje derfor jeg bruker så lang tid på å skrive dette.

I de årene jeg har slitt psykisk er det mange ganger jeg har glemt (eller fotrengt) sykdommen min. Det er kanskje det som er det spesielle med psykisk lidelse. Det er vanskelig å se den på utsiden. Det kan være hvem som helst rundt deg. For noen dager hørte jeg på et radioprogram, der en psykolog kommenterte at den subjektive opplevelsen av smerte ved psykisk og somatisk sykdom er like ille. Om ikke mer ved psykisk lidelse. Vel, man kan ikke sammenligne slike ting. For det viktigste er at uansett, psykisk eller somatisk, vil man strebe etter det samme – å  mestre sin egen sykdom. .

Nå som jeg er innlagt for en periode, har jeg mye tid til overs. Utrolig nok går dagene fort. Kanskje like greit? I løpet av tiden her har jeg bestemt meg for å skrive litt mer. Her er et så lite distraksjoner. Så, vi snakkes vel snart?

mood

PS: bloggdesign er veldig halvveis atm, men jeg jobber med saken. 🙂

Paula

Vår tids siste tabu.

svart hvitt

Livet er merkelig. Jeg tenker på alle de tilfeldighetene det består av. Som at det ble akkuratt meg som kom til, at jeg har hatt en fin barndom, vokst opp i en fantastisk familie og har gode venner, at jeg bor i en trygg og velorganisert del av verden. Alle disse tilfeldighetene, syns jeg er vakkert men også brutalt. Det minner meg på hvor skjørt livet egentlig er.

Og hvor heldig jeg er.

Jeg har et sykt bra liv. Jobben som passet meg perfekt. Venner som bryr seg om meg. Jeg er kreativ og følsom. Har en sunn kropp, som lett kan føre meg på én mils joggeturer. Karakterer som kan få meg inn på hvilket som helst studie. Jeg kan jo bli hvem jeg vil, har alle muligheter og forutsetninger.

Hvorfor er jeg da så ulykkelig?

Uansett hvor ordnet livet ditt er, tar ikke psykiske problemer hensyn. Alle er sårbare og alle har en psykisk helse – god eller dårlig. Faktisk vil 15 prosent av befolkningen oppleve depresjon en gang i livet, en av tre vil få en psykisk lidelse i løpet av livet og 40 prosent av sykefraværet er knyttet til psykisk helse. Når psykiske problemer er så utbredt blandt befolkningen, hvorfor er det så vanskelig å snakke om? Jeg har lenge vært usikker hvor mye jeg skal skrive om min egen psykiske helse. Kanskje er jeg redd for negative tilbakemeldinger eller å bli misforstått? Det er rart jeg har slike tanker rundt mine egne utfordringer, når jeg virkelig ser opp til andre som velger å snakke høyt. Hvorfor skal ikke jeg få lov?  Jeg leste et sted at psykisk lidelse er vår tids siste tabu. Det kan nok stemme, for det føles innmari sårt og personlig. Selv om det blir vanskelig, har jeg bestemt at det skal bli en del av bloggen. Det er jo i perioder en veldig stor del av livet mitt.En psykisk plage er så kompleks,  uforstårlig og gjennomgripende. Ingenting er verre eller bedre en det andre, men en fysisk skade er ofte lettere å forstå. Uten spørmål blir det liksom allment akseptert.  Et indre sår derimot, kan man ikke peke på. Du er alene mot verden. Det sitter nok desverre langt inne for mange å oppsøke profesjonell hjelp for psykiske plager. Meg selv inkludert. Jeg var redd problemene mine ikke var reelle nok eller at jeg ikke hadde en god nok grunn. Nå i etterkant angrer jeg kun på at jeg ikke tok imot hjelp tidligere. Det var først da jeg jeg klarte å se symptomene mine i sammenheng med en diagnose, at  det ble lettere å jobbe med dem. Som å lære hvordan jeg skal være mer tilstede, balansere livet og skape gode mestringsstrategier. Egentlig tror jeg det er viktig å søke hjelp fra en nøytral person uansett hva du sliter med eller hvor alvorlig det er. Alle fortjener å få hjelp.

Fortiden er livet mitt bedre enn på lenge. Jeg har mange prosjekter og elsker å være kreativ her på bloggen. Det er så mye jeg har lyst til å lære og gjøre. Ting står klarere for meg, hvem jeg er og hva jeg vil. De lyse kveldene, rosa himmel kl 04, markblomster, sommerregn og grønn overflod gjør meg så inspirert. Takk for at livet også er så sinnsykt vakkert!

Paula

Sykt lykkelig?

For noen år siden fikk jeg en nydelig bok av søsteren min. Den bestod av tekster og illustrasjoner som hun hadde laget helt selv. Hun kalte den En bok om lykke.

Lykke. Det er egentlig et begrep jeg tenker mye på. Spesielt når man har kjent en del på ulykkeligheten, kan man begynne å lure på hva lykke er og hvordan man kan oppnå den. Det er vel i bunn og grunn det vi mennesker hele tiden streber mot, en følelse av lykke. Men hva er det egentlig – når er man lykkelig? Når jeg tenker tilbake på da jeg selv har vært lykkelig, har det egentlig handlet om veldig små ting. At jeg har syklet på en sommerdag i en flagrende kjole. Eller stått ute i hagen med et lerret og malt kun etter det jeg føler. Eller når jeg har gått kveldsturer alene med musikk på øret. Sånne ting som egentlig er små, der jeg i øyeblikket bare har tenkt; shit, nå har jeg det helt sykt bra. Da tenker jeg bra, som i en bekymringsløs sinnstilstand eller følelsen av en slags flow i det man gjør. Vet du hva jeg mener?

IMG_0152

På den tiden da jeg fikk boka av søsteren min hadde jeg det mildt sagt ikke veldig bra. Blandt annet følte jeg at jeg hadde gjort noe galt som menneske, siden jeg  hele tiden var så ulykkelig. Er jeg et svakt menneske fordi jeg er trist? Nå vet jeg at det ikke ligger en sannhet i det, for ingen velger seg en depresjon. Det er langt unna min kontroll. Derfor blir jeg ofte litt sint når jeg leser artikler om “Slik tenker du deg lykkeligere” eller “Lykkelig på 1-2-3” . For hvis det skulle vært så lett å være lykkelig, ville vi jo alle vært det. Nei, jeg tror nok lykken er hardere å gripe. Ofte er de tingene som vi tror vil gjør oss lykkelig, ikke de som gjør det. Lykken vil komme i de øyeblikkene man minst venter det. Helt spontant og uplanlagt. Sånn  har det hvertfall hvert for meg. Det man derimot kan er å prøve og legge mer tilrette for å få større lykkefølelse og ro i livet. Så, jeg tenkte å dele noen av disse rådene, som søsteren min har skrevet ned så fint..

Le. Lykke relateres til humør. Le av en god serie, en god bok eller av dumme filmklipp.

Sov godt. At man har god og nok søvn er viktig for livskvalitet. Praktiser god søvnhygiene ved ca. 8 timer søvn hver natt.

Dyrk mosjon. Tren og hold deg i bevegelse. Fysisk aktivitet gir større selvtillit og mestringsfølelse.

Vær tålmodig. Ta en dag av gangen og et steg om gangen. Lær deg og nyte hver dag, og hvert steg på denne reisen. Stol på prosessen og livets naturlige rytme.

Vær snill. Vær god med de rundt deg, og ta vare på venner og familie.

Akseptere. Aksepter de tingene som ikke kan forandres. Whats done, is done.

Finn mening. Det handler ikke om de store tingene, men å ta vare på og bevare det som gir mening for deg. Fotografere, skrive, tegne, lese, reise. Hva er meningsfullt for deg? Husk at livet til lykkelige og ulykkelige mennesker objektivt sett ikke er ulikt. Lykke handler mer om hvordan du ser på livet, en hva som faktisk skjer. En person som mangler mye, kan med andre ord være like lykkelig som en som har mye

 

Paula