August

wind

August har vært så bra til nå. Jeg og søsteren min var sammen i nesten to uker på hytta. Ah, vi hadde det så fint! På bildene over er fra en av turene vi gikk. I en skogkant fant vi en gul port og bak den gjemte det seg en stor, bugnende hortensiahage. Dette var vel en av de dagene da været faktisk var litt bra. Ellers regnet det stort sett hele tiden. Nå er jeg i Oslo og har flyttet inn i den nye hybelen  min. Ting er foreløpig litt kaos der, så for å slappe av har jeg gått lange turer rundt i Oslo. Kjenner det er godt å være tilbake, føler på en måte at jeg har oppdaget byen på nytt. Fine, fine Oslo.

Paula

 

En ny høst

21

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har gått en stund siden sist vi snakket, og august er allerede rett rundt hjørnet. Syns det både er fint og rart på samme tid. Om knapt to uker flytter jeg tilbake til Oslo. Dagene brukes derfor nå til å sortere de tingene jeg eier og putte det forsiktig i pappesker.  Har tenkt en del på, om det er det riktige valget å flytte tilbake – eller om jeg trenger lengre tid. Jeg kjenner på presset og forventningene om at nå, nå må alt gå fint. Dette blir jo tross alt den tredje gangen i løpet av et år at jeg flytter frem og tilbake i mellom Oslo og Stavanger. Men jeg føler meg sikker på at jeg har et bedre utgangspunkt til å klare dette nå. Og finnes egentlig det riktige tidspunktet for noe?

Jeg har jobbet mye med å finne ro. Ro i kroppen og ro i tankene. Det å ha en tilstedeværelse i øyeblikket, heller enn all grubling over fortid og fremtid. Jeg tror faktisk at jeg er nærmere den roen. Klarer liksom ikke helt å beskrive det, men det er en stabilitet i meg. Det er ikke det at jeg er lykkelig, men jeg er heller ikke ulykkelig. For meg har det vært godt å kjenne på den balansen. Er jo veldig klar over at å flytte kan endre på denne stabiliteten. Men jeg føler heller ikke at jeg for alltid skal beskytte meg selv. Hva blir livet da? Tror den største grunnen for at jeg flytter tilbake, er muligheten for å starte på nytt. Etter denne vinteren/våren, har jeg virkelig følt på et behov for det. Alt har liksom vært så usikkert. Meg selv, det som skjer rundt meg. Føler jeg har fått en identitet jeg ønsker å komme meg videre fra. Det blir godt å føle seg selvstendig igjen, å klare og stå på egne bein. Jeg gleder meg faktisk, skikkelig, til å ha en hverdag. Noe å våkne opp for hver morgen. For de som lurer på hva jeg skal i Oslo, så skal jeg altså ta et år med kunsthistorie. Jeg har lært at livet er veldig uforutsigbart. Ting skjer og man kan ikke kontrollere alt. Håper bare det går bedre denne gangen. 

 

Paula

Om vinteren

Jeg hadde bestemt meg for å blogge mye denne høsten. Det ble kanskje ikke helt sånn. For å være ærlig har hele november/desember vært kaotiske månder.. Når jeg flyttet til Oslo i sommer, var tanken på å skulle bli deprimert igjen veldig fjern. Livet var veldig bra. Plutselig endret alt seg, og igjen stod jeg i en situasjon der  det meste ved livet føltes veldig meningsløst og vanskelig. Fra dag til dag, uke til uke, gikk jeg bare nedover og nedover i en ond sirkel. De dagligdagse aktivitetene bare falt fra. Som å stå opp om morgenen, lage mat, gå på skolen, snakke med venner og famile. Nok en gang var jeg fanget i en depresjon.

Jeg har et filter når det kommer til å skrive om mine egne psykiske problemer. Det jeg kanskje er mest redd for er å skrive på en måte som romatiserer lidelse. Det å gi en mystsisk og spennende dimensjon til noe så smertefullt føles veldig feil. På samme tid er jeg for full åpenhet – men, det må fremstilles på en riktig måte. Det er kanskje derfor jeg bruker så lang tid på å skrive dette.

I de årene jeg har slitt psykisk er det mange ganger jeg har glemt (eller fotrengt) sykdommen min. Det er kanskje det som er det spesielle med psykisk lidelse. Det er vanskelig å se den på utsiden. Det kan være hvem som helst rundt deg. For noen dager hørte jeg på et radioprogram, der en psykolog kommenterte at den subjektive opplevelsen av smerte ved psykisk og somatisk sykdom er like ille. Om ikke mer ved psykisk lidelse. Vel, man kan ikke sammenligne slike ting. For det viktigste er at uansett, psykisk eller somatisk, vil man strebe etter det samme – å  mestre sin egen sykdom. .

Nå som jeg er innlagt for en periode, har jeg mye tid til overs. Utrolig nok går dagene fort. Kanskje like greit? I løpet av tiden her har jeg bestemt meg for å skrive litt mer. Her er et så lite distraksjoner. Så, vi snakkes vel snart?

mood

PS: bloggdesign er veldig halvveis atm, men jeg jobber med saken. 🙂

Paula

Sykt lykkelig?

For noen år siden fikk jeg en nydelig bok av søsteren min. Den bestod av tekster og illustrasjoner som hun hadde laget helt selv. Hun kalte den En bok om lykke.

Lykke. Det er egentlig et begrep jeg tenker mye på. Spesielt når man har kjent en del på ulykkeligheten, kan man begynne å lure på hva lykke er og hvordan man kan oppnå den. Det er vel i bunn og grunn det vi mennesker hele tiden streber mot, en følelse av lykke. Men hva er det egentlig – når er man lykkelig? Når jeg tenker tilbake på da jeg selv har vært lykkelig, har det egentlig handlet om veldig små ting. At jeg har syklet på en sommerdag i en flagrende kjole. Eller stått ute i hagen med et lerret og malt kun etter det jeg føler. Eller når jeg har gått kveldsturer alene med musikk på øret. Sånne ting som egentlig er små, der jeg i øyeblikket bare har tenkt; shit, nå har jeg det helt sykt bra. Da tenker jeg bra, som i en bekymringsløs sinnstilstand eller følelsen av en slags flow i det man gjør. Vet du hva jeg mener?

IMG_0152

På den tiden da jeg fikk boka av søsteren min hadde jeg det mildt sagt ikke veldig bra. Blandt annet følte jeg at jeg hadde gjort noe galt som menneske, siden jeg  hele tiden var så ulykkelig. Er jeg et svakt menneske fordi jeg er trist? Nå vet jeg at det ikke ligger en sannhet i det, for ingen velger seg en depresjon. Det er langt unna min kontroll. Derfor blir jeg ofte litt sint når jeg leser artikler om “Slik tenker du deg lykkeligere” eller “Lykkelig på 1-2-3” . For hvis det skulle vært så lett å være lykkelig, ville vi jo alle vært det. Nei, jeg tror nok lykken er hardere å gripe. Ofte er de tingene som vi tror vil gjør oss lykkelig, ikke de som gjør det. Lykken vil komme i de øyeblikkene man minst venter det. Helt spontant og uplanlagt. Sånn  har det hvertfall hvert for meg. Det man derimot kan er å prøve og legge mer tilrette for å få større lykkefølelse og ro i livet. Så, jeg tenkte å dele noen av disse rådene, som søsteren min har skrevet ned så fint..

Le. Lykke relateres til humør. Le av en god serie, en god bok eller av dumme filmklipp.

Sov godt. At man har god og nok søvn er viktig for livskvalitet. Praktiser god søvnhygiene ved ca. 8 timer søvn hver natt.

Dyrk mosjon. Tren og hold deg i bevegelse. Fysisk aktivitet gir større selvtillit og mestringsfølelse.

Vær tålmodig. Ta en dag av gangen og et steg om gangen. Lær deg og nyte hver dag, og hvert steg på denne reisen. Stol på prosessen og livets naturlige rytme.

Vær snill. Vær god med de rundt deg, og ta vare på venner og familie.

Akseptere. Aksepter de tingene som ikke kan forandres. Whats done, is done.

Finn mening. Det handler ikke om de store tingene, men å ta vare på og bevare det som gir mening for deg. Fotografere, skrive, tegne, lese, reise. Hva er meningsfullt for deg? Husk at livet til lykkelige og ulykkelige mennesker objektivt sett ikke er ulikt. Lykke handler mer om hvordan du ser på livet, en hva som faktisk skjer. En person som mangler mye, kan med andre ord være like lykkelig som en som har mye

 

Paula